Innhold
Under overgangsalderen er det ikke mulig for kvinner å bli gravid, siden kroppen ikke lenger er i stand til å produsere alle hormonene som er nødvendige for modning og forberedelse av livmoren, noe som ender med å gjøre graviditet umulig.
Overgangsalderen starter bare når kvinnen går 12 måneder i strekk uten å ha menstruasjon på en naturlig måte, uten at dette har noen forbindelse med hormonelle sykdommer eller psykiske lidelser. Denne perioden forekommer oftere etter 48 år, og markerer slutten på den kvinnelige reproduksjonsperioden.
Vanligvis er det som kan skje at etter noen måneder med ubesvart menstruasjon, har kvinnen det falske inntrykk av å være overgangsalder, og derfra kan et graviditet skje hvis et egg frigjøres i samme periode som et ubeskyttet kjønn. . Denne perioden kalles før-overgangsalderen eller klimakteriet og er preget av hetetokter. Bli testet og se om du kan være før menopausal.
Endringer som forhindrer graviditet
Etter overgangsalderen kan ikke kvinnen lenger bli gravid fordi eggstokkene reduserer produksjonen av progesteron og østrogen, noe som forhindrer modning av egg og vekst av endometrium. Derfor, i tillegg til at det ikke er noe egg som kan befruktes, blir endometrium heller ikke stort nok til å motta embryoet. Se andre endringer som skjer i overgangsalderen.
Selv om denne perioden kan være frustrerende for den fristende, og plaget for de som allerede går gjennom menopausal perioden, er det mulig å gå gjennom denne fasen jevnere. I den følgende videoen viser ernæringsfysiolog Tatiana Zanin enkle tips om hvordan du kommer deg gjennom denne fasen:
Er det noen måte at graviditet kan skje?
Hvis kvinnen velger å ha en sen graviditet, er den eneste måten svangerskapet kan skje i før menopauseperioden. På dette stadiet, til tross for at hormoner begynner å gjennomgå naturlig reduksjon, er det mulig gjennom behandling av hormoner og befruktning in vitro, snu denne situasjonen. Finn ut hvordan hormonbehandling erstattes.
Imidlertid må graviditeten overvåkes nøye av fødselslegen, da det kan medføre risiko for helsen til kvinnen og babyen, for eksempel økte sjanser for svangerskapsdiabetes, eklampsi, abort, for tidlig fødsel, og det er også større mulighet for babyen har noe syndrom, som for eksempel Downs syndrom.